Hjalmar Johansen
Fredrik Hjalmar Johansen (1867 - 1913) var en norsk offiser og polarfarer som deltok blant annet i Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon 1893-1896 og Roald Amundsens Sydpolekspedisjon 1910-1912. Hjalmar Johansens rolle i norsk polarhistorie er ofte kommet i skyggen av Fridtjof Nansen og Roald Amundsens bragder, som mye skyldes nettopp Hjalmar Johansen.I isen var Johansen usedvanlig kraftig og utholdende, både fysisk og psykisk. Han satte vennskapet høyt og var en ærekjær natur. Det gjorde ham sårbar i nærkamp med en mann som Roald Amundsen, men også i forhold til Nansen, som etter hjemkomsten fra 86° 14’ ikke lenger la så stor vekt på det vennskap som hadde oppstått i isødet. Johansen hadde håpet at deltakelsen i sydpol-ekspedisjonen skulle gi ham oppreisning, ikke minst i forhold til kona Hilda og barna. I stedet ble han forstøtt av Amundsen, som han hadde ment å hjelpe, og oversett av Nansen, som hastet videre til andre store oppgaver.Fortvilet over å være sviktet og over egen sviktende evne til å finne seg til rette utenfor ekspedisjonslivet, skjøt Hjalmar Johansen seg i Kristiania 3. januar 1913.I denne boka skildrer Hjalmar Johansen reisen til Nordpolen fra 1893-96 med Fridtjof Nansen og hans skip, Fram. Med forfatterens egne beskrivelser om sledeturen de foretok fra Fram til 86° 14’, og overvintringen de måtte foreta i en steinhytte i Frans Josef Land.
